onsdag 6. november 2013

En stund siden sist...

Det har vært ganske travelt for meg de siste månedene...og jeg har også hatt en bedre periode i ekteskapet og personlig....jeg har lært meg å sette krav...ihvertfall til en viss grad...og har følt på mer glede i forhold til det livet jeg har...selv jeg og mannen hadde noen gode uker :)

I skrivende stund veier jeg 65, 5 eller noe sånt...i meste laget, men overkommelig...jeg veier meg ikke 10 ganger om dagen lenger,  og har et bedre kosthold...
For to uker siden begynte jeg å trene...jeg begynte samtidig med at jeg kuttet ut søtsaker...jeg har nemlig en kjole som jeg håper kan passe perfekt til meg innen 14 desember, for da er det julebord! :)
Uansett; de siste to ukene har jeg vært på trening annenhver dag...og jeg kjenner hvor godt det er å ha gjort det! Hvis jeg klarer å følge opp med annenhver dag frem til julebordet,  og er flink med maten, så bør det kanskje være mulig at jeg ser bedre ut? Halvannen måned med trening?

Jeg nevnte at jeg hadde hatt en god periode nå....men føler også at jeg er inne i en dårligere periode for øyeblikket....den siste uken har jeg faktisk tenkt tanken at det beste for meg og barna er at jeg drar fra dem..fornuften sier jo noe annet,  men de er et irritasjonsmoment for tiden...jeg ønsker ikke at det skal være sånn, så langt ifra, men jeg klarer ikke å bevare roen så lenge de skal ha oppmerksomhet...det hjelper ikke på at de krangler HELE tiden heller...jeg føler veldig på behovet for å være alene...med rolige omgivelser og null stress...tror jeg kanskje er sliten etter 3 uker med hoste døgnet rundt som har ført til dårlig søvn...og tidligvakter i praksisen som gjør at jeg og barna må stå opp halv 6. ..

Jeg skjønner egentlig ikke hvorfor jeg sliter nå...helt brått...og hvorfor bare på det området?  Hvorfor ikke med kropp, vekt,  utseende, ekteskapet og alt det? Hvorfor er det bare barna det går utover? Barna er de siste som jeg vil skal bli påvirket av mine problemer! :( kanskje det er for lenge siden forrige psykologtime...har ikke vært der på over en måned...kanskje jeg trenger en utblåsning...

Jeg gruer meg til de kommer hjem fra barnehagen om dagene...jeg gleder meg til de skal legge seg, og legger dem gjerne så tidlig som mulig. ..jeg har hatt tanker om å flytte fra dem...

Jeg føler meg mislykket som mor...

1 kommentar:

Anonym sa...

godt å sjå dæ skrive igjen!
å at du he det bedre, men trist å se at du har en slitsom tid i forhold til barna.

Håper du kan få litt og overskudd te å tolerere barna bedre. Du er ikke mislykket selv om du sliter.
Når har du time hos psykologen?
Hvorfor har du tanker om å flytte fra dem? Er det kun for å få fred og ro eller er det noe mer bak?

Og du, du kan ikke se bedre ut ;)

Amc