Jeg har ett dikt i tankene nå...om det blir noe av, vil tiden vise...en del av meg er redd for å skulle utlevere meg for mye, bli sårbar, i og med at de fleste diktene er veldig personlige. Vil jo ikke oppfattes som en negativ person heller.. :)
Problemet mitt er: Jeg tenker for mye!
Tenk hvis, dersom, kanskje hvis og hva hvis er en del av mitt daglige hjernevokabular, riktignok i perioder. Har jeg det helt fantastisk, holder tankene seg borte, men det skal ikke så mye motgang til før tankene vandrer og jeg begynner å vurdere hverdagen. Dette er ganske farlig for meg, og det er derfor jeg skriver dikt også; for å få vekk tankene og følelsene og gi de et annet fokus. Jeg har vel det som populært sett kalles katastrofetankegang. De fleste har det, bare i variert grad.
Det som er merkelig for min del er at hvis jeg setter meg ned og prøver å skrive noe, så går det ikke...det må komme naturlig, og ordene har vanligvis surret rundt i hodet mitt en stund allerede, så får jeg heller gå videre ut ifra det som er ferdigstilt. Det er derfor jeg sitter her nå...jeg har skrevet en del linjer, men klarer ikke å finne ut starten, og heller ikke slutten. Av en eller annen grunn føler jeg at jeg burde skrive på engelsk...?
Tiden vil vise...
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
2 kommentarer:
i klare heller ikke å sette me ned for å skrive, det kommer når som helst. eller, det blir inspirert av ka som helst. stemninga, lukt, ord, musikk, hverdagen generelt.
også får i stort sett opp begynnelse og slutt, det i mellom e litt vanskeligere. kanskje det har å gjøre med forskjellene i tekst/dikt.
det e bra du har begynt å skrive igjen, og grunnen til at du veksler mellom språk har å gjøre med kor godt dem lar d få sette ord på det du sitter inne med. det er stor forskjell på måten du får framlagt tanka på via språk.
skriving e bra d. Bruk det språke som passa dæ.
Legg inn en kommentar