Ny dag, nye muligheter?

I går var faktisk en helt grei dag...mannen min var lite pålogget på facebook, og jeg klarte å slappe av...det medførte at vi faktisk fikk en helt grei kveld sammen :) da håper jeg at dagen i dag blir tilsvarende, men tankene har lett for å fly avgårde...det beste er jo når han ikke er på facebook for min del, men jeg tenker likevel på alt det negative. I går da jeg skrev innleggene, skalv jeg...tankene får meg til å bli urolig i kroppen....det er ikke lett å flytte fokuset over på noe annet, som barna...med mitt lave irritasjonsnivå går mye av humøret mitt utover dem, noe som er grunnen til at jeg ville oppsøke psykolog. Det er ingen artig følelse å bli sint på barna for hver minste ting, spesielt når jeg vet at de ikke har gjort noe galt...de har bare gått meg på nervene ved å mase eller snakke til meg/krangle om å sitte på fanget o.l...de er jo bare barn, og fortjener bedre :( Følelsesmessig skulle jeg helst vært foruten barna i en måneds tid...har prøvd å ha dem på overnatting hos foreldrene, og jeg syns det er fantastisk å ikke måtte forholde seg til dem i noen dager...jeg kjenner såklart på dårlig samvittighet for at jeg sender dem vekk og ikke klarer å glede meg over deres nærvær, men på den andre siden så vet jeg at de har det bra hos besteforeldrene. Da er det ekstra synd at jeg ikke koser meg sammen med dem mer enn 10-15 minutter når de kommer hjem igjen, før jeg aller helst skulle ha vært i fred for mas og oppmerksomhetsbehov.

Det er ikke bare barna som irriterer meg...jeg tåler ikke høye lyder, og hvis det er lyd på tv og ipad samtidig, blir jeg irritert av den grunn. På samme måte blir jeg irritert hvis jeg må konsentrere meg om noe...et eksempel er at jeg snakket med faren min på telefonen en dag, han var utydelig i stemmen, noe som i utgangspunktet ikke var plagsomt...men med tv på og eldstemann som begynte å kreve oppmerksomhet, ble jeg brått forbannet på faren min, og var på nippet til å kaste telefonen i veggen fordi han snakket så utydelig...jeg har ALDRI hatt temperamentsproblemer...før NÅ! Dette er noe som skjer stort sett hver dag. Jeg tror jeg er mentalt utslitt etter et tøft skoleår i kombinasjon med jobb og barn...jeg er spent på hvordan kommende skoleår utarter seg når jeg ikke klarer å konsentere meg...

Tidligere har det vært mulig å koble av ved hjelp av tankeløse spill på telefonen, så en periode satt jeg med telefonen i hendene fra jeg kom hjem fra skole/jobb og fram til jeg sovnet, gjerne etter å ha spilt 1-2 timer etter at jeg la meg. Jeg hadde ikke fått sove om jeg prøvde uansett...nå er det derimot sånn at jeg ikke kan spille mer enn kort tid av gangen før jeg blir IRRITERT PÅ SPILLET!

Er det noen som kjenner seg igjen?

Jeg føler at alle mine venninner er perfekte mødre som har god tålmodighet og ELSKER å være sammen med barna sine, at de ikke kan få nok av dem...jeg føler meg som en dårlig mor som ikke klarer å sette egne behov til side for de som er livet mitt...for de er absolutt livet mitt! Jeg vet ikke hva jeg skulle ha gjort hvis noe skjedde med dem, så kjærligheten til dem er tilstede...jeg vil bare ikke være sammen med dem.
Da er det perfekt at jeg har ferie sammen med dem...uten mannen som er ferdig med ferien...av den grunn har jeg bedt om ekstravakter på jobb for å kunne koble av...men det er faktisk en fordel at mannen ikke er hjemme sammen med oss, for jeg har bedre tålmodighet når jeg er alene med dem enn når mannen er hjemme...mest sannsynlig fordi jeg ikke klarer å slappe av og alle tanker rundt oss kommer tilbake for fullt...