Åndelig veileder

I dag var jeg hos den åndelige veilederen...jeg var ikke nervøs før jeg dro dit, og var egentlig innstilt på å skulle få vite det verste...

Jeg fikk egentlig gode nyheter...hun sa at mannen hadde vært ærlig med meg...både i forhold til når han hadde kontakt med henne sist, og at han ikke hadde vært psykisk utro...det var to ting han ikke hadde sagt sannheten om, derimot...han HADDE flørtet tilbake...og han hadde BEVISST latt være å bruke ringen...ja, han hadde tatt den av i forbindelse med dusjen, men da han tok den av, visste han at den ikke skulle på igjen etterpå...
Han ville føle på friheten, og ikke la andre damer begrense sine handlinger som følge av ringen...men han var ikke utro på noe vis, med unntak av at han flørtet tilbake...
Og det er med bakgrunn i at han ikke var fysisk utro, at han mener han har rett til å oppføre seg sånn som han gjør nå...for han gjorde tross alt ikke noe galt slik han ser det! Hun måtte likevel påpeke at hvis jeg hadde gjort det samme som han på en jentetur, så hadde ikke dette vært gjeldende for meg...JEG hadde gjort noe galt i samme sammenheng.... (dette stemmer forsåvidt i forhold til hans regler i forhold til meg og det motsatte kjønn...at jeg ikke skal danse med noen eller gi klemmer...og han danset med henne og ga henne klemmer på turen)..
Hun sa også at det som var veldig feil i tankegangen nå, var at han mente at han hadde rett til å gjøre det, og at han brukte dette som en straff overfor meg, at jeg fikk smake min egen medisin....hennes råd til meg da, var at når han gjorde dette, så skulle jeg spør om han ville være gift med meg...han kom til å svare ja, for han ønsker å være gift med meg...og at jeg da informerer om at hans handlinger ødelegger forholdet, og at ingenting blir bedre av at han bruker denne hendelsen på å straffe meg...
I tillegg hadde min likegyldighet de siste dagene gjort at han begynte å tenke at han hadde gått for langt i sine handlinger...og at jeg skulle fortsette med å ikke bry meg om hans handlinger...det var eneste måten å få han til å slutte på...jeg skulle fortelle at jeg syns det var upassende i forhold til situasjonen hvis han sa han skulle på fest, men at det var hans valg om han ville dra dit, eller om han ville være hjemme hos meg og jobbe med forholdet....
Andre ting hun sa....hmmm...jo, hun sa at hvis jeg ga han valget mellom å være gift med meg og kontakten med hun andre, så kom han til å velge meg...uten tvil...og han har tatt en pause i kontakten med henne, men han er ikke ferdig med henne slik sett...og det er derfor han beholder henne som venn...likevel er ikke hun andre noen trussel...for henne handlet det kun om den ene kvelden...men hun er oppmerksomhetskrevende, og setter derfor stor pris på oppmerksomhet fra andre gutter...hun oppmuntrer derimot ikke til flørt, og tar avstand hvis han blir for pågående...
FOR HUN VET AT HAN ER GIFT....det sa han visstnok i venneforespørselen til henne... (der skulle jeg gjerne visst ordrett hva han sa til henne)...ellers så var han ikke interessert i henne sånn sett...men han likte spenningen og det at han kunne gjøre som han ville...de hadde god kjemi og kunne snakke godt sammen...det var det han likte...jeg kommer uansett til å kreve at hun skal bort for at vi sammen kan jobbe med forholdet...nettopp fordi navnet hennes har ført til så mye negativt...og jeg avbrøt jo faktisk vennskapet mitt med han andre for 3 år siden fordi det var det beste for forholdet, samt at jeg hadde dårlig samvittighet....
Hun trodde ihvertfall at vi kom til å fortsatt være gift om 2 år, og hun sa at jeg skulle opprettholde turene mine, for de var gode for meg...i tillegg sa hun at vi var i flaskehalsen nå...hvis vi kom oss gjennom dette, kom forholdet til å bli mye bedre...
Ifølge henne hadde han ingen krav til meg for å skulle fortsette å være gift med meg...jeg, derimot...jeg hadde mange krav! Jeg har hatt alt ansvaret i forholdet fram til nå, og mine krav var at han tok halvparten av ansvaret...logisk nok! ;)