Og jeg trodde jeg skulle være mer fornøyd...det som hindrer min glede er at mannen absolutt ikke hadde lyst å slette henne...og sa at han følte at jeg tvang han til å slette henne...jeg tror han er i dårlig humør i dag også...hørtes slik ut på telefonen...føler at han ble ulykkelig av at han ikke kunne ha henne der lenger....da er det ikke meg han vil prioritere. ..han tenker ikke på følelsene mine...han tenker på hva han går glipp av ved at han slettet henne..Derfor er det vanskelig å føle glede av at hun er borte...han brukte til og med hele dagen på å slette henne i går...gjorde det ikke før han MÅTTE...han hadde besøkt profilen hennes 3 ganger tidligere på dagen...og da vet jeg ingenting om hvor ofte han var inne på siden mens han var på jobb...Men det går vel over etter hvert...
Jeg snakket med moren min i går...det var en psykisk krevende prat...og moren min sa at hun aldri har opplevd meg så langt nede som jeg er nå, på tross av at jeg har hatt mine perioder tidligere...og hun er bekymret for meg...jeg gikk ned en halv kg fra i går til i dag...gårsdagens måltid besto av en bolle...ingenting fristet...jeg var på jobb fra 14-22...og de som kjenner meg, vet at jeg ikke spiser med andre tilstede...det går greit med de jeg føler meg helt komfortabel med..men på jobb kan jeg ikke spise, nettopp fordi det er så mange på basen mens jeg har pause...i dag er modusen litt den samme...maten smaker ikke godt...lagde havregrøt til barna, og ordnet en liten skål til meg selv...jeg ble kvalm...og i bakhodet har jeg vissheten om at jeg i dag veide 64, 9...og jeg vil absolutt ikke gå opp igjen...jeg har hatt lyst å se tallet 64 i snart 3 år nå...men jeg vil veie mindre...64 var bare mitt første mål...
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar