Onsdag kom utblåsningen...

Dagen ble brukt på besøk hos en venninne...jeg hadde i utgangspunktet ikke så lyst å besøke denne venninnen, fordi hun for det meste skal ha alt til å dreie seg om henne...men jeg hadde sagt at jeg skulle komme med barna, så da dro jeg....besøket var faktisk ikke så ille...hun har slitt med spiseproblematikk like lenge som jeg, men har hatt en mer alvorlig grad...med både oppkast og spisestans...samtalene var både positive og negative, kanskje mest fordi hun halvparten av tiden bagatelliserte mine problemer fordi hennes var så mye verre...men den andre halvparten var god...hun prøvde å få meg til å skjønne at det jeg så, var det ingen andre som så...hun fikk meg blant annet til å ta på meg en sportssinglet i xs, og fortalte meg at jeg kunne glatt bruke den størrelsen og at ingenting av det jeg mente jeg så selv vistes...selv i en liten størrelse...men xs var STRAM! VELDIG STRAM! Da fikk hun meg til å ta på en løs overdel over...som dekte det nødvendige men ikke mer...det kunne jeg leve med...men da jeg satt, følte jeg at magen tøt ut over buksekanten, og satt og dro i den løse overdelen for å være sikker på at ingenting vistes...jeg hadde store problemer med å ha av meg genseren og t-skjorten jeg hadde hatt på meg i utgangspunktet foran henne...jeg ville ikke at hun skulle se magen min...jeg var nesten på gråten selv om hun kikket vekk...

Likevel var det et fint besøk...

Da vi kom hjem (jeg og barna), var vi ute og lekte litt før vi gikk inn og spiste middag...mannen var ferdig ganske sent, og var hjemme i ca 1 time før han dro på trening...mens han var der, satt jeg på pcen...jeg gikk inn på loggen for å finne igjen en side, og fant ut at mannen hadde besøkt siden til hun andre på facebook opptil flere ganger om dagen  i over en uke...så jeg spurte han om dette da han hadde lagt ungene...jeg klarte ikke å ta noen gåtur...jeg følte meg apatisk...det hele endte med en skikkelig krangel...han benektet at han hadde vært der, men HALLO! Siden hennes dukker ikke opp helt uten videre! Og han sa dessuten at han skjønner ikke at facebookaktiviteten hans på telefonen skal dukke opp på loggen på chrome...jeg vet ikke hvordan de er koblet sammen, men de er det...i aller høyeste grad...og der røpet han vel egentlig seg selv...at han hadde brukt mobilen til å sjekke...
I krangelen ba jeg blant annet han om å dra til helvete...han stakk av da han ble konfrontert...jeg spurte om hun var viktigere enn å være gift meg meg...han spurte hva jeg trodde, og jeg sa at han tydeligvis valgte henne fordi han var fullt klar over effekten av vennskapet med henne i forhold til forholdet vårt...og at vi kom til å gli fra hverandre hvis ikke hun forsvant...så da var det han som sto med valget...han fortalte meg også i krangelen at hvis jeg ikke kunne tolerere at han hadde henne som venn uten å snakke med henne, så kunne jeg bare pakke sakene mine og dra...men ungene ble hos han....

Det ble sagt MYE i denne krangelen...jeg ble sint fordi han stakk av, ble sint fordi han skyldte alt på meg, og sint fordi han mente jeg skulle godta alt eller dra fra han OG barna...han ble ute en stund...til etter midnatt...i løpet av denne tiden hadde han vært mye på facebook...jeg hadde brukt 2 timer på å snakke med søsteren min på telefonen...da han kom hjem hadde jeg lagt meg, men ikke sovnet...det var stille en stund før han kom og holdt rundt meg...jeg viste ingen respons...han sa at han elsket meg, og jeg sa at han hadde en merkelig måte å vise det på....vi snakket litt sammen, og han sa at han kom til å slette henne...han var bare redd for at hun var eneste grunnen til at jeg engasjerte meg i forholdet, hvor jeg svarte at hun var den eneste grunnen til at jeg ikke engasjerte meg i forholdet...konklusjonen ble ihvertfall at han skal slette henne...han kunne ikke gjøre det på mobilen i natt, så han sa at han skulle gjøre det i løpet av dagen i dag...jeg tror det ikke før jeg får se det, men jeg håper såklart...jeg drar på jobb kl. 13 og er ikke hjemme før 22.30...men jeg kommer til å sjekke...
For han sa at jeg var viktigere enn vennskapet med henne...og at jeg var verdt det...han hadde visst sagt til kompisen sin at han trodde jeg kom til å slå han en dag fordi jeg ble så sint...han har aldri sett meg så sint før som han har gjort den siste måneden...der jeg har hatt lyst til å kaste ting...å slå han har aldri falt meg inn...men kunne nok kastet noe på han....
En annen ting er at selv kompisen mente at nok var nok...at det var ikke verdt å miste meg og barna fordi han skulle være sta og beholde henne som venn for å vise makt over sitt eget liv...at kompisen sa det, tror jeg hjalp en del på holdningene til mannen...og jeg må bare si det...

JEG GLEDER MEG TIL HUN ER SLETTET!

For da er det kanskje mulig for oss å få et godt forhold...og kanskje til og med slutte med alt dette tullet med usikkerhet i forholdet!

NB! Jeg har ikke gått tur på to dager, og egentlig spist altfor mye ifølge meg selv...men dagens vekt viste 65,4...1 kg ned fra i går...og midje/mage var 73/91,5...1/0,5 cm ned på 2 dager...skjønner ikke helt den...men for selvfølelsen gjør det godt...