Dagen i går...

Dagen i går gikk egentlig like greit som dagen før forholdsmessig sett....men tror det kan ha mye med at jeg hadde en fin dag ute sammen med barna og besteforeldrene til barna...og mannen sov på sofaen fra han kom hjem fra jobb til han dro på trening...deretter gikk jeg en 10 km lang tur når han la barna...så jeg var sosial med mannen i ca 30 minutter og kikket på film fra 22.30-23.00 i går...

Jeg merket veldig godt humørskiftet da mannen kom hjem i går...det å være i samme hus som han, er en trigger for meg humørmessig...plutselig var det slutt på tålmodigheten, og barna fikk lettere tilsnakk enn før han kom hjem...han har egentlig sovet på dagen alle dager siden lørdag nå...og overlatt barna til meg...jeg skulle gjerne ha sovet litt jeg også, men jeg er avhengig av å legge meg i sengen for å kunne slappe av...han kan sove på sofaen, og jeg har inntrykk av at han ikke skjønner at jeg ikke får slappe av eller være i fred hvis jeg ligger på sofaen i forhold til barna...

De to siste dagene har jeg merket likegyldigheten i forhold til alt det som har skjedd...jeg skjønner ikke at han kan forvente at jeg skal ta skylden for det han gjorde, og fraskrive seg alt ansvar selv...den gangen jeg hadde kontakt med den andre mannen, så la jeg meg langflat og unnskyldte meg og hadde veldig dårlig samvittighet...jeg skjønte at jeg hadde gjort noe galt, og det nekter jeg ikke på den dag i dag...likevel opplever jeg at han behandler meg på nøyaktig samme måte etter denne månedens hendelser, som han gjorde den gangen det var jeg som skulle gjøre det godt igjen...og jeg klarer ikke å akseptere det....er det slik han vil ha det, at han skal kunne gjøre som han vil nå uten å stå til ansvar for det...med bakgrunn i noe som skjedde for 3 år siden, så er det ikke verdt innsatsen...jeg vil ha en unnskyldning fra han hvis jeg skal engasjere meg i forholdet...da er det veldig greit å bruke kveldene på å gå tur...

Jeg gikk den turen hver dag tidligere...7 km tur/retur...det hjelper å gå tur for å lette tankene...men jeg er avhengig av selskap på turen...jeg kan ikke være alene med tankene mine...så jeg snakker enten i telefonen, eller går sammen med en venninne av meg...den avstanden er fin for vektnedgang også...absolutt en sunnere måte å gå ned i vekt...i går spiste jeg en stor porsjon med spaghetti carbonara med pølse...riktignok dagens eneste måltid, og klokken var 17.30, men jeg spiste ihvertfall...på tross av morgenens sjokk...det var allikevel svært tilfredsstillende å se at vekten viste 65,9 i dag, og at midjemålet var 73,5...det minste midjemålet jeg har målt siden før jeg fikk barn...mitt idealmål er å veie 60 kg, med midje/mage på 70/88...jeg føler at det egentlig er uoppnåelig, men det hadde vært fantastisk å komme seg inn i 38/M igjen uten å ha magen som presses over buksekanten og får meg til å se tjukk ut...
I dag hadde jeg veldig lyst på brødskive med makrell i tomat...da ble skuffelsen stor når vi ikke hadde brød...jeg klarte å finne et alternativ...en god morgen yoghurt...så har jeg i det minste spist litt :)

I dag er planen å dra på fisketur med eldstemann...hans første fisketur...det gleder jeg meg til, men jeg er livredd for at han skal falle i sjøen uten at jeg klarer å redde han...i går da jeg la meg, gjennomgikk jeg et scenario i hodet mitt der jeg og han var ute i båt, båten veltet, og jeg måtte svømme med han i armene inn til land...men han tålte ikke kulden i vannet og ble for nedkjølt innen jeg klarte å få han inn til land...jeg så til og med for meg at jeg tok av oss skoene i vannet, slik at de ikke skulle kunne gjøre turen inn til land tyngre...